Visdom og årsak - Hikmah wa 'illah

^{Hentet fra bladet "Salam" høst 2005}

Mange i dag tror at shariahs kjennelse (haram, makruh, osv.) av en handling er basert på visdommen (hikmah) bak reglene. Faktum er at det er et prinsipp i fiqh at shariahs kjennelse er basert på årsaken ('illah) bak reglene. Med «årsak» mener vi beviset for regelen, og ikke hvorfor beviset er der.

Det er f.eks. forbudt å drikke alkohol fordi man tar skade av det og mister vettet (56:19), det skaper hat mellom oss og holder oss borte fra tanker om Allah og bønnen (5:91). Selv om man klarer å fjerne disse ondene knyttet til regelen, f.eks. ved å låse seg inne og drikke mindre enn skadelig mengde, slik at man verken glemmer Allah eller bønnen, vil det likevel være haram å drikke alkohol. Det er forbudt uansett fordi forbudet står nevnt i Koranen og hadith. Dette er et eksempel på at kjennelsen ikke er basert på visdommen, men på årsaken.

Dette kommer også frem i historien om Ibrahim og Ismail ('alayhima assalam):

«Og han [Ibrahim] sa: 'Jeg går hen til Herren. Han vil lede meg. Min Herre, gi meg en sønn av de rettferdige!' Og vi bebudet ham en mild sønn. Da han var stor nok til å gå ham til hånde, sa han: 'Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.' Han svarte: 'Min far, gjør det som du er pålagt. Du vil finne meg standhaftig, om Allah vil.' Da de hadde underkastet seg og han hadde lagt sønnen med ansiktet ned, ropte vi til ham: 'Abraham! Du har rettet deg etter drømmesynet!' Slik lønner vi dem som handler vel. Dette var visselig en klar prøvelse.» [37:99-106]

Slik som de underkastet seg (aslama), uten å tenke at de kunne ofre f.eks. et lam i stedet for å oppfylle visdommen bak åpenbaringen, bør også vi underkaste oss Allahs vilje, for dét er Islam. De handlet etter årsaken bak regelen, altså drømmen, og ikke visdommen.
En analogi er når man kjører bil og stopper ved et veikryss med rødt trafikklys. Man ser seg godt om, og ser at kysten er klar. Selv om det ikke er noe kryssende trafikk, altså kommer ikke visdommen til uttrykk, er det forbudt å kjøre på rødt. Dette pga. årsaken bak forbudet, altså veitrafikkloven. Kjennelsene i shariah blir altså ikke påvirket av om visdommen kommer til uttrykk eller ikke. 

^{Basert på en leksjon av Mufti Muhammad Ibn Adam al-Kawthari fra daruliftaa.com.}

Mine tilleggskommentarer:

Dette vil i praksis innebære at vi har nesten en type pliktetikk i Islam, men det er også viktig å få med seg at pliktene kan variere etter omstendighetene, og andre ganger etter hva man regner med blir konsekvensene. Et eksempel på dette er når man er i janabah [uren tilstand] og må gjøre ghusl, en oppfyller visdommen bak påbudet ved å ta et bad eller en helt vanlig dusj [uten å ta vann i nesa], men man har ikke oppfylt det som kreves sett utifra 'illah. Mao har man ikke gjort gyldig ghusl, og bønnene man ber etter dusjen er ikke gyldige.

En annen ting å tenke på er at dette gir svar på "hvorfor faster vi?" og andre slike spørsmål om "hvorfor...". For det første er det er pga 'illah, for hadde vi ikke blitt beordret om det eller hvis profeten (saws) ikke hadde gjort det, hadde trolig heller ikke vi gjort det. På den andre siden har vi spørsmålet om hvorfor vi har blitt beordret om å faste [hikmah]. Og her fins det flere sider, noen er vi klar over i tillegg til trolig en del som vi ikke er klar over enda. Hovedsaklig er det åndelige goder, ulike måter å oppnå taqwah på. Disiplin, sosialt fellesskap, takknemlighet, erfaring av andres situasjon og kontroll av lyster er noen sider, i tillegg til fysiske fordeler ved å moderere hvor mye vi spiser.

Hvis man skulle bryte fasten ti minutter før solnedgang, har man trolig oppfylt mye av visdommen, men siden det ikke er tråd med kravene fra 'illah, blir altså den fasten ugyldig.

Ofte hører man folk som ikke klarer å takle at en regel i Islam er noe annet enn det de skulle ønske, protestere med "nei, du må se hvorfor den regelen er der". Men som vi har sett fra Koranen, er dette ikke i tråd med det Allah ønsker fra oss. Dessuten er de som oftest veldig inkonsekvente. Dette mener jeg fordi de aldri klager på de reglene der vi har fått en lettelse fordi ting var vanskeligere tidligere. Et eksempel på dette er at de aldri klager på at man ber to rakat fard istedenfor fire rakat under reise. Dette beviser at det er kun deres egne lyster som er årsaken til at de klager over reglene i sharia, og at de ikke gjør det for å prøve å gjøre det Allah krever av oss.

Islam er å underkaste seg Allahs vilje fullstendig, istedenfor å følge sin egen vilje. Det er forskjell på å tro og å underkaste seg Allah. Dette kommer frem i verset under:

Dere som tror, tre inn i Islam fullstendig (...) [2:208]

Her er det en ordre til de troende at de skal tre inn i Islam [underkaste seg Allahs vilje] helt og fullstendig, som innebærer at det er en forskjell på å bare tro og å underkaste seg Hans vilje. Dette innebærer at vi er nøye på enhver ting Allah har beordret oss om, og følger hele Islam istedenfor kun de delene som vi liker.