Solen og månen

Solen er en gedigen termofysisk reaktor, med en indre temperatur på 10 million grader som generer lys og varme. Månen derimot, er en liten inert legeme som bare reflekterer solens lys.

Selv om det overnevnte er generell kunnskap idag, var denne forskjellen mellom måne og solen lite kjent i den syvende århundre. Man ville ha trodd at solen er det større lyset og lyser opp dagen og at månen er det mindre lyset som lyser opp natten.

Og det er slik solen og månen ble betraktet i mange tidligere bøker. Koranen beskriver solen som en fakkel (siraj) eller et brennende lampe, og månen som et lys (nur). Ved å bruke denne enkle terminologien forklarte Koranen menneskene i den tiden at solen og månen ikke hadde identiske lys. Koranen er ganske utvetydig på dette punktet. Surah Al-Furqan påpeker:

"Velsignelsesrik er Han som satte stjernebildene på himmelen og har satt en lyskilde blant dem, og den lysende månen." (25:62).

Himmel legemer er kjent for å bevege i definerte baner ved hjelp av deres egen bevegelseskraft, og en kombinasjon av faktorer. Deriblant tyngdekrefter, masse og bevegeleshastigheter. Idag vet vi at månen er en legeme som tilhører jorden og kretser rundt den. Det var en gang da det ble trodd at solen var stasjonær, men nå har moderne forskning vist at solen også kretser.  Sol systemet, slik vi kjenner den idag, med solen i midten, er en del av 100,000 millioner stjerner, som er formert som en flat spiral, kjent som vår galakse, melkeveien. Surah Yasin forteller oss:

Koranen nevner også kretsene til solen og månen, som har sin egen bevegelseshastighet:

"Det er ikke solen gitt å innhente månen, og heller ikke kan natten  løpe fra dagen. Enhver av dem svever i sin sfære." (36:40)

Det er ingnting i den ovennevnte ayat som er i motsetning til moderne kunnskap om disse to himmelige legemene. Koranen forteller oss om disse fakta 1400 år i forveien, da det var mest kjent at jorden var flat og at solen reiste til universets senter (jorden) en gang om dagen. Profeten (fred være med ham) kjente til de reelle fakta, men det måtte til tvynede århundrets teknologi for å bekrefte hans kunnskap, som var en følge av åpenbaringene fra Allah.

Den feilaktige holdningen at jorden var universets midtpunkt med solen i ytterpunktet, var en holdning som mange holdt fast på i flere hundre år. Denne teorien ble først avskaffet da Nicolas Copernicus' (1473-1543) publikasjon 'De Revolutionibus Orbium Coelestium' ble utgitt i 1543.

Noen personer prøver å sammenligne Muhammad (fred være med ham) med oldtidens fremste tenkere som for eksempel Aristoteles, som gjennom filosofisk resonnement klarte å kalkulere visse data som moderne vitenskapen har verifisert nå. Når denne sammenligningen blir gjort har man lett for å glemme de kollosale feiltolkningene som ble gjort gjennom filosofisk resonnement, men Profeten (fred være med ham) og Koranen er fri for slike feil, myter og overtro.